Gracio var fire år da mor og far døde av aids. Åtte fattige barn ble foreldreløse. Om ikke det var nok, kom myndighetene og beslagla huset de bodde i.

GracioDet har gått ni år siden Gracio og alle søsknene hans ble foreldreløse. Den fattige gutten er i dag en av 29 barn som er innlemmet i Nytt Håps fadderordning i Cuamba. Byen ligger langt nordvest i Mosambik, i Niassa-provinsen – den mest fattige delen av det store landet. Claudina som er Gracios kontaktperson i prosjektet, er med oss når vi besøker 13-åringen. Felizia, Gracios 27 år gamle søster, er også med på besøket for bedre å kunne forklare familiens tragiske bakgrunn. Storesøster forteller at de var åtte søsken som ble foreldreløse da mor og far døde med kort tids mellomrom. I dag bor hun sammen med mannen sin og tre barn her i Cuamba. I tillegg bor to av søsknene hennes sammen med dem. De fire siste søsknene bor i Nampula, en større by som ligger en dagsreise unna.

Myndighetene beslagla huset

“Ikke før var foreldrene våre døde, før myndighetene beslagla huset og tomten der vi bodde,” forteller Felizia. «De fortalte oss bare at de skulle bruke tomten til noe annet. Jeg var atten år da dette skjedde og måtte ta ansvar for eget liv.» Kirken til pastor Citora (som Nytt Håps prosjekt er knyttet opp til) prøvde å hjelpe familien så godt de kunne. Fire av barna flyttet til slektninger i Nampula mens tre av søsknene, deriblant Gracio, flyttet sammen med storesøsters familie.

Ingen hadde husrom til Gracio

“Etter noen år mente mannen min at vi ikke hadde plass til Gracio lenger,” forsetter Felizia. “Vi hadde fått en liten erstatningssum for huset vårt, og for de pengene kjøpte vi dette lille huset til han,” forteller hun og peker på Gracios bopel. Jeg henvender meg til Gracio og lurer på hvordan det er å bo her alene. Trettenåringen trekker på skuldrene og svarer: «Greit». Han legger til at han ikke er helt alene. Tenåringen ser forlegent mot Claudina og legger til at hun er reservemamma for han. Claudina forteller at de er 7 kvinner som besøker de 29 barna som er med i fadderordningen. De har delt barna mellom seg og besøker hver enkelt 1 – 2 ganger i uken, ut fra behov. Claudina forteller at de ser til at de får i seg nok mat, er ved god helse og følger opp skolen.

Gracio inviterer oss inn i huset. Her kommer det nesten ikke dagslys inn når døren er stengt. Imidlertid er det kanskje det mest ryddige tenåringsrommet jeg har vært inne i, men så er det heller ikke mye å holde orden på: Et teppe som han sover på, noen få klesplagg, pluss noen få skolebøker som er stablet fint oppå hverandre.

Skole

Gracio med Felizia og ClaudinaGracio med Felizia og ClaudinaGracio forteller at han nå er ferdig med 8. trinn på skolen og skal opp i 9. klasse etter nyttår. Han understreker at han liker skolen svært godt og gjør mye lekser på fritiden. I tillegg er han i kirken noen kvelder og på lørdagene. Da har de ekstraundervisning og mye lek i kirken.

“Jeg lager for det meste maten selv, men noen ganger kommer Felizia og hjelper til,” sier Gracio. “Er det noe jeg lurer på, kan jeg også spørre naboene. Jeg har veldig gode naboer,” avslutter han smilende og løfter blikket på husene rundt seg.