Gata var ”hjemmet” hans fra han var 12 til han var 15 år

AntonioAntonio er spent på hva den nye tilværelsen hos pastor Madeira vil bringe med seg.Antonio har vært på senteret i Chimoio i 5 dager da jeg treffer han. Etter at moren døde, fikk faren ny kone. Han forteller at den nye kona til faren ikke ville ha noe med han å gjøre. Da også faren avviste han, flyktet han til gata...

Takler ikke flere skuffelser

Unge Antonio virker enda litt rådvill der han sitter i samtale på kontoret, ved senteret til pastor Madeira. Han har kun vært på sitt nye tilholdssted i fem dager. Den unge gutten forteller at moren døde da han var tolv år. Faren giftet seg igjen, men den nye kona ville ikke ha noe med unge Antonio å gjøre. Med store tillitsfulle øyne forteller Antonio med gråtkvalt stemme at det så ut til at faren var enig i dette valget. ”Etter den dagen har jeg aldri mer oppsøkt far. Jeg orker ikke,” sier han med tårer i øynene. ”Jeg takler ikke flere skuffelser. Far ser ikke på meg som sitt eget barn lenger”...

Gata ble hjem og arbeidsplass

AntonioAntonio er alt i gang med å hjelpe til i frukthagen.Antonio forteller at han på gata livnærte seg ved å bære tunge sekker og annet for kjøpmennene. Han fikk enten noen penger eller litt frukt og annet som han kunne spise, som betaling. ”I tillegg tigget jeg penger fra hvite mennesker,” legger han til. ”Og jeg fikk sove under et tak hos en familie dersom jeg vasket gulvene deres,” forteller han videre.

Antonio sier at han gikk på skolen mens moren levde. Da hun døde, hadde han fullført 3. klasse. Siden den dagen ble det slutt på all skolegang.

Noen fortalte meg om senteret til pastor Madeira

Pastorparet som leder senteret, forteller at det er en omfattende prosedyre når et nytt barn dukker opp. Jeg lurer på om de bare ”dukker opp”? De bekrefter at det skjer ofte. Antonio forteller at han en dag traff på noen som fortalte han om dette senteret. ”Jeg fikk haik og fant til sist fram hit,” smiler han lykkelig.

”Det er en omfattende prosedyre overfor myndighetene vi nå skal gjennom. Alt skal registreres og godkjennes ellers kan vi bli anklaget for å ha stjålet han,” sier pastorparet.

Antonio har bare vært her i fem dager, men har ser fram til en bedre tilværelse. Her får han mat, klær og omsorg. Og han gleder seg til å gjenoppta skolegangen. Det er ennå ikke bestemt om han skal bo hos en fosterfamilie eller om de finner plass på senteret.