Barnetorget på Jørpeland
Foto: Lars Vatne
Tidlig høsten 2002 ble vi kontaktet av Marie Angelsen på
Jørpeland, hvor hun entusiastisk fortalte om planene for en
aksjon til inntekt for Nytt Håp i regi av en tverrkirkelig
barnearbeider- komite på stedet.
Aksjonen innbragte 11.556 kroner til
Gatebarnprosjektet!
Ruben i aksjon som
skopusser
Aktivitetene var knyttet opp til pengeinnsamling. Tanken var
at de skulle gjenskape et miljø med ”gatebarn” for å
anskueliggjøre temaet.
Noen av barna var derfor utkledd som gatebarn. Noen pusset sko,
noen solgte frukt og noen solgte kort fra Afrika, mens andre
var bilvakter. I tillegg var det salg av kaker, vafler o.l.
Det var tre mål med aksjonen:
- Å presentere kristent barne- og
juniorarbeid representert ved korps, speidere, barnekor og
søndagsskoler.
Hver gruppe hadde en aktivitet.
- Å formidle evangeliet til utenforstående.
- Å samle inn penger til Nytt Håp.
Her forteller Marie Angelsen om inntrykket etter
aksjonen:
”Me hadde vår siste sommardag, med blå himmel, sol og varme.
Mykje folk samla seg, først til møte med sang av eit stort
felleskor på over 100 barn, så andakt av Arild Brun-Svendsen.
Til slutt sang ei mor og datter ein flott gatebarnsang mens dei
som skulle vera gatebarn kom fram. Me fortalde om prosjektet,
og etter at samlingen var slutt, gjekk dei rundt som gatebarn
og selde snop, epler, kort som eg hadde fått tilsendt frå
Kongo, dei pussa sko, men slapp å tigga, for pengene sat
laust.
Levi og Fredrik
I tillegg til det var der aktivivteter som dei kristne
barnelaga i kommunen stod for. Søndagsskulane delte ut gratis
kake, men det var mulighet for å gi penger…
Det blei reine 17.mai-stemningen i sentrum. Alle utgiftene var
sponsa, så pengene gjekk rett til
Gatebarnprosjektet.
Ansiktsmaling var populært
Det er dobbelt så mykje som me har fått før på slike
arrangement.
Men ut over gleden over pengene, er det flott å sjå kva det
gjer med barna å høyra om situasjonen for dei som er gatebarn.
Skopussarane synns det var slitsomt å jobba slik. Og det gjorde
tydeleg inntrykk når eg fortalde om bil-passarane som måtte ut
og jobba før dei kunne eta frokost. Og det at dei ropa på andre
og delte med dei, gjorde inntrykk!” •
|