Hadde det ikke vært for Orlanda og José Madeira, ville Nytt Håp sitt arbeid i Chimoio aldri vært hva det er i dag.

”Takk, takk – takk skal dere ha! Hils alle i Norge å si takk, si takk til Hamar, takk til misjonærene…” Jeg greier knapt å stanse den tiraden av takknemlighet som strømmer ut fra Orlandas lepper.

De første symptomene på den alvorlige sykdommen hennes, startet høsten 2009. Det var inn og ut, fra sykehus til sykehus. Først etter at hun kom på et sykehus i Zimbabwe, kunne legen stille diagnosen – nyresvikt. ”Etter 14 dager på sykehuset kunne jeg ikke stå på beina, men etter at jeg kom i gang med dialysen ble jeg bedre,” sier Orlanda, fortsatt litt medtatt etter alt hun har vært gjennom. Les videre →

Hadde jeg ikke blitt tatt hånd om av pastor Madeira, vet jeg ikke hvordan livet mitt hadde vært i dag.

Vi rusler rolig innover i det nasjonale kunstmuseet i Maputo. Fungai peker på de store maleriene til Malangatana. ”Han er den mest berømte kunstneren vi har i Mosambik.— Her er mine arbeider”. Fungai tar opp en av skulpturene sine. Jeg vet ikke hva han er mest fornøyd med – det at han er blitt plassert ved siden av Mosambiks mest anerkjente kunstner, eller av sine egne kunstverk? Skulpturene er vakkert formet av stein. Deler av skulpturene er mer røft utformet, andre partier er sirlig slipt.

Les videre →

Det er med stor glede vi ser at sentrene for de foreldreløse barna i Chimoio nå har
kommet så langt at de kan dyrke sin egen mat.

Da vi besøkte dem i september viste de oss stolt sine produsjonstall, ja, det er helt
utrolig. Som et eksempel har de solgt 6.800 kg med mais, i tillegg mye av de andre
produktene fra egen avling. Først har de spist seg mette, og så har de solgt overskuddet,
forteller pastor Madeira.

Gjennom støtten fra NYTT HÅP har barna klart dette etter at de har fått et opplæringsprogram.
De går også på skole, og så jobber de ca. 2 timer per dag på jordene.
Nå satser de på det samme opplegget på det nye senteret, Les videre →

FRAMTID og HÅP er viktig i et menneskes liv. Gud ønsker å samarbeide med oss i denne livsforvandlende prosessen fra håpløshet til håp.
Gjennom mange år har jeg besøkt tusener av barn i en meget vanskelig livssituasjon i Afrika. Hvor er mamma og pappa som skulle være der for å hjelpe og beskytte barnet sitt? Ofte får jeg til svar at pappa er død og mamma er død. De er blitt et offer for den fryktelig Aids-katastrofen som tar livet av millioner i Afrika.
Nylig var jeg i Mosambik og Malawi, hvor til sammen 3 millioner barn er blitt foreldreløse.
Hva slags framtid og håp har alle disse barna?

Prosjektene som vi er med og støtter gir barna en ny framtid og nytt håp. Her får de et sted å bo, mat og skolegang. Vi er nå i full gang med planene for å utvide mulighetene for barna i Mosambik. Her står en ny skole ferdigbygget i Chimoio, og 700 barn får mulighet og håp om utdannelse.
Gjennom dyktige fagpersoner i Norge, som var med på denne turen, kan barnesentrene etter hvert bygges ut med større husdyrhold og fruktbart jordbruk. Dette kan gi mat til flere barn, og overskudd av produkter kan selges på markedet. Så vil det føre til at sentrene kan bli bærekraftig og selvberget.

Du og jeg kan rekke ut en hånd for å gi barna en bedre framtid og nytt håp!
Vi har godt av å minne hverandre om det sterke diktet til Arnulf Øverland:

Du må ikke sitte trygt
i ditt hjem og si:
”Det er sørgelig, stakkars dem!”
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett
som ikke rammer deg selv!
Jeg roper med siste pust
av min stemme;
Du har ikke lov til
å gå der og glemme!

I oktober hadde vi en fin samling med de guttene som skal reintegreres i familier. Mange av familiene hadde også kommet. Vi sang og ba sammen og barna var glade og optimistiske. Men vi vet at disse barna går inn i en hard hverdag når de forlater senteret, og de trenger fortsatt vår støtte på alle måter.

Fattigdommen øker, da matvareprisene er blitt fordoblet på mange viktige matvarer det siste året, og mange familier sulter.
I tillegg må barna fortsette på skolen for å legge grunnlaget for en videre utdannelse.
Nå har vi gjennom to uker i oktober hatt en viktig forundersøkelse for å se på mulighetene for å bygge opp en yrkesskole på Gatebarnsenteret i Maputo. Det er behov for at barna kan få en yrkesrettet utdannelse etter grunnskolen. Og landet skriker etter faglærte arbeidere.

Gatebarnsenteret har plass til å bygge en yrkesskole, men vi trenger hjelp til den fysiske oppbyggingen. Dersom vi får støtte av NORAD trengs også en stor egenandel som vi må legge til, og at vi må ta et stort økonomisk løft for å klare det.
Dette er noe vi kommer tilbake til, men sikkert er det at ved en slik utdannelse vil de unge stille sterkt på arbeidsmarkedet og få en bedre framtid.